Film-inspirasjon

Trikset med å ikke gjøre noe, er å bryte dagen opp i mindre tidsenheter. Dette ifølge hovedpersonen i en uidentifisert TV-film sett av en venn forrige uke. Det er altså det jeg har gjort feil hele sommeren: Jeg har gjort ingenting på feil måte. Og fortsatt ifølge min venn, klarte den arbeidsløse dagdriveren å få gjort veldig mye når han først ble påtvunget et prosjekt, inkludert alt det han ikke orket gjøre mens han gjorde ingenting.

Oversatt til min situasjon, er den nye strategien å skaffe meg en jobb som bryter ned oppgaveskrivingen i kortere enheter enn hele arbeidsdager og -uker. Tanken er at siden jeg skriver ivrigere og mer konsentrert når jeg bare har en time før barnehagen stenger, en time før kollokvie eller nå også en time før jobb, dropper jeg bare timene før Timen.

Eller i hvert fall er det på tide å slutte å bryte ned selvtilliten med at alt jeg gjør er å gnage på et evighetsprosjekt. Jeg gleder meg allerede til en venninnekaffe der jeg også kan bidra med historier om tidsklemmer jeg har løst.