Jeg er så dum!

Ok, det er ikke pent å kalle noen dum. Og det er i hvert fall på tvers av all teori om positiv tenkning. Men det er rett og slett den beste beskrivelsen av hvordan jeg tenker for tiden: Jeg forstår rett og slett ikke hva jeg holder på med, og har i praksis ikke gjort noenting på en uke. I går gav jeg opp litt, og fulgte datteren min på kino i stedet. Skulle tro jeg kunne holde følge med en tegnefilm for barn? Niks. Jeg går ut fra at den klønete helten på en eller annen måte beseiret skurken, men aner ikke hva jeg skulle tolke inn i ringen av lys som plutselig spredte seg rundt byen og gjorde alle jublende glade.