Bok og virkelighet

Ida kritiserer meg for å blande sammen det som skjer i boken, og det som skjer i klasserommet. Og selv om jeg utmerket godt forstår at det er et hav av forskjell mellom den undervisningen boken gir uttrykk for at skal/kan skje, og den undervisningen som faktisk foregår i klasserommet viser setningene mine at jeg altfor ofte godtar bokens uttrykte forventning som realitet.

Selv i det jeg trodde var en relativt nøktern kvantitativ analyse har jeg latt bokens og min egen antakelse om hva som skal skje i klasserommet overskygge det enkle faktum at jeg slett ikke vet hva som skjer der. Når jeg klassifiserer en oppgave som motorisk trening eller et myldrebilde som vokabularbyggende er det egentlig en analyse av min forventning om en klasseromsaktivitet, ikke en analyse av det som egentlig står i boken.

Å forstå hvor grensene for boken går, er vanskeligere enn først antatt. Selv om jeg skulle holdt meg til et snevert tekstbegrep med en anonym forfatter og en statistisk gjennomsnittselev som leser, er det vanskelig å skille mellom boken og bruk av boken når vi diskuterer pedagogisk tekst. Det som gjør en tekst pedagogisk er jo nettopp bruken av den, og bare sekundært intensjonen bak den eller uttrykksmåter og funksjoner som kan identifiseres i den. Å lese en tekst som en pedagogisk tekst er altså å lese den for å lære noe, eller i hvert fall å lese den som om man skulle lære noe av den og så vurdere hvordan teksten fungerer pedagogisk.