Jeg har regruppert, og angriper livet og oppgaven fra en ny side. Jeg begynner å arbeide, og lar oppgaven skli ut av boksen for dårlig samvittighet og inn i boksen for overskuddsprosjekter.
Jeg skal undervise en førsteklasse, og får en anledning til å se i hvert fall én av lærebøkene fra analysen min i praktisk bruk. Forhåpentligvivs gir det meg den inspirasjonen jeg trenger for å gjøre ferdig skrivingen. Fra et egen-pedagogisk perspektiv er det jo nettopp det praktiske innblikket som har manglet i arbeidet mitt det siste året.
Denne første uken kan bli travel nok uten å bruke så mye tid på oppgaven, men jeg håper å dra den gradvis inn igjen de neste. (Barn og samboer er grundig luftet i helgen, og finner seg forhåpentligvis i å være overlatt til hverandre i november. Tenk så deilig om jeg er ferdig med hele oppgaven tidlig i desember!)
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
3 comments:
Grattis! De ringte aldri til meg, men du overbeviste dem på egen hånd skjønner jeg!
Hm... plutselig er jeg i kategorien av mennesker som har kommet seg frem med et bredt smil og en tynn bunke attester?
Hei jorun, hvordan går det med oppgaven; har du tatt en pause i og med jobb og familie?
Har fått meg ny bloggadresse, forresten.
Post a Comment